Dag 32: Etter et veldig trivelig opphold i Kambodsja, et land med mye kulturelle impulser, vente snuta mot Vietnam igjen. Vi dro fra byen Sim Reab, og destinasjonen var Saigon. Denne turen var beregna på ca. 10 timer, noe som er barnemat for oss reiseglade. Unntaket var Steffen som valgte å ta fly, mye på grunn av et dårlig kne. Asiatene er tydeligvis veldig slurvete med tidsregninga, for vi kom først frem 15 timer senere, noe som selvfølgelig ikke satt noen stopper på vårt gode humør.
Steffen, som på sin side brukte en drøy time i et behagelig fly, hadde allerede booket hotell så han ventet på oss når vi kom fram. Når alle endelig var samlet gikk vi ut for å spise. Vi var alle lei av reising så vi tok en tidlig kveld uten å legge noen planer for dagen etter.
Dag 33: Dag 33 Blei akkurat som forventet. Vi brukte dagen til å få ut all reise av kroppen ved å se på Saigons shoppingmuligheter. Vi fant tre eldre karer som var villig til å kjøre oss til byen med mopedtaxier, som er noe av det skumleste vi har gjort hittil. Vi tok mopedtaxier i både Bankok og Hanoi, men vi har aldri opplevd slik villmannskjøring som i Saigon. Byturen resulterte i at både Daniel og Steffen brukte opp budsjettet for de neste ukene ved å kjøpe en PSP. Etter byturen var det på tide å få i seg noe mat, så vi fant en fin resturante. Resten av kvelden gikk for det meste til å ligge på rommet å spille PSP, før vi omsider la oss.
Dag 34: Denne dagen var allerede planlagt. Siden vi alle er så interessert i kultur, var det på tide å besøke krigsmuseet i Saigon. For å komme oss dit brukte vi sykkeltaxi, som var mye mer behagelig.
Krigsmuseet var fylt med mye minner fra Vietnamkrigen. Museet inneholdt mye groteske bilder fakta noe som vi ble advart om. Vi syns vi fikk for lite fakta om selve krigen og dens utfall. Vi fikk egentlig bare et syn på hvor usmakelige Amerikanerne var. Vi fikk også se mange våpen, fly og stridsvogner som blei brukt under krigen. Etter museet forsøkte Daniel og Sindre seg på en liten tennisøkt, men det var dessverre ikke noe ledig. Så var det igjen tid for mat og vi spiste ute, noe som vi har gjort i hele Asia. Vi spiste på en fin men billig resturante deretter lå sengene for tur.
Dag 35: Nok en reisedag. Dennegangen skulle vi ut av Asia og inn i Australia. Dette hadde vi gledet oss til lenge. Vi var alle klare for nytt miljø og nye utfordringer. Vi tok taxi til flyplassen og tok flyet til Singapore. Der skulle vi vente i 4 timer før vi tok neste fly til Cairns, som var vår endelige destinasjon. Flyplassen er vel den beste vi noengang har vært på. Mye muligheter med butikker, resturanter, internett og mer. Det resulterte jo i at tia gikk alt for fort, og vi blei tvunget til å løpe til gaten for final call. Men det gik bra til slutt. Flyet gikk til Darwin for en teknisk stopp, deretter til Cairns. Etter 4 korte timer ankom fire norske, sunne, glade, entusiastiske ungdommer Cairns og nå ser vi frem til å ta alt Australia kan gi oss.
lørdag 21. februar 2009
Dag 29, 30 og 31
Dag 29
Vi blei plukka opp fra hotellet klokka sju på kvelden dagen etter, det som var foran oss var det vi trodde var rundt 15 timers reise med buss fra Vientiane i Laos til Siem Reap i Kambodsja, dagen utviklet seg litt annerledes.
Når vi kom frem til Compong Cham ,som ligger 6 timer unna vårt opprinnelige mål, klokka ti på kvelden hadde vi reist i 26 timer med 5 ulike busser og på ikke altfor bra veier. Som de fire naive norske ungdommene vi er reiste vi like godt til grensa mellom Laos og Kambodsja uten visum, uten noe penger i den tro at vi faktisk skulle finne en bankautomat midt ute i bushen mellom disse ikke altfor velutvikla landene. Vi fikk lånt penger av en britisk backpacker, som måtte reise en by lenger enn planlagt fordi vi ikke fikk betalt tilbake pengene hans, når den første byens eneste bankautomat var nede for dagen. Men vi kom oss frem til slutt og sov på et helt allright guesthouse i Compong Cham i påvente av en ny busstur dagen etter.
Dag 30
Bussen til Siem Reap var ikke noe tess, den var jo tross alt bare på seks timer, og når vi kom frem sto det tuk tuker klare for å ta oss med gratis til hotellet, det var inkludert i bussturen fikk vi beskjed om. Denne tuk tuk sjåføren som vi da naturligvis ikke ville betale trua med at vi ville få merke hvor sinna han kunne bli og at vi burde holde oss unna hovedgata hvis ikke vi betalte. Vi bodde på et hotell som heter Earthwalkers, som etter hva vi har hørt drives av en sandefjording, hvor det var mye backpackere.
Vi var da fremme i Siem Reap klokka 1 på dagen og brukte dagen godt. Vi så byens gamle marked, Steffen spiste slange og vi tok oss en tur opp i en ballong hvor man kunne se Angkor Wat fra lufta.
Dagen avslutta vi med å ta et par pils på en restaurant inne i byen, mens Fredrik og Steffen også tok fiskemassasje (et basseng fult av småfisk som “tygger” på huden din).
Dag 31
Den tredje dagen i Kambodsja gjorde vi det som var grunnen til at vi skulle dit i det hele tatt; Angkor Wat. Vi ble plukka opp klokka kvart på fem om morran for å få med oss Angkor Wat med soloppgangen i bakgrunnen. Vi trodde vi var av det ivrige slaget helt til vi så et 100 talls mennesker med svære kameraer, stativer og ekstra linser. Selv om det ble en del venting før sola dukka opp, var det en fin opplevelse.
Etter dette utforska vi selve hovedtempelet i Angkor Wat, Angkor Wat. Deretter kjørte vår for dagen innleide tuk tuk sjåfør oss til neste sted; ruinene av det gamle biblioteket i Bayon. Her kjøpte Steffen seg en stokk, pga hans dårlige kne, noe som var et utrolig morsomt syn akkurat der og da.
Her ble også Steffen og Fredrik “lurt” av en 8-9 år gammel jente som solgte armbånd og vifter. Ho sa til oss “If i know the kapital of norway will you buy?” Vi tenkte da at vi kunne sjekke hovedstads kunnskapene hennes mens vi var i gang og sa flere ulike land, ho klarte alle og vi forsatte og spørre, og hun fortsatte å svare, det var utrolig imponerende. Vi endte opp med å finne to land i verden hun ikke kunne hovedstadene i, Kenya og Somalia. Land som Peru, Paraguay, Ungarn og Burkina Faso klarte hun. Etter 6 timer med å se på templer ble det en del soving og litt svømming før vi avslutta dagen med en veldig god indisk middag.
Vi la oss tidlig etter en lang dag og så frem til nok et reise døgn, der Fred, Sindre og meg skulle busse til Ho Chi Minh City, mens Steffen skulle fly for å la kneet sitt hvile litt, og fikk derfor også muligheten til og sove ut.
Daniel
Vi blei plukka opp fra hotellet klokka sju på kvelden dagen etter, det som var foran oss var det vi trodde var rundt 15 timers reise med buss fra Vientiane i Laos til Siem Reap i Kambodsja, dagen utviklet seg litt annerledes.
Når vi kom frem til Compong Cham ,som ligger 6 timer unna vårt opprinnelige mål, klokka ti på kvelden hadde vi reist i 26 timer med 5 ulike busser og på ikke altfor bra veier. Som de fire naive norske ungdommene vi er reiste vi like godt til grensa mellom Laos og Kambodsja uten visum, uten noe penger i den tro at vi faktisk skulle finne en bankautomat midt ute i bushen mellom disse ikke altfor velutvikla landene. Vi fikk lånt penger av en britisk backpacker, som måtte reise en by lenger enn planlagt fordi vi ikke fikk betalt tilbake pengene hans, når den første byens eneste bankautomat var nede for dagen. Men vi kom oss frem til slutt og sov på et helt allright guesthouse i Compong Cham i påvente av en ny busstur dagen etter.
Dag 30
Bussen til Siem Reap var ikke noe tess, den var jo tross alt bare på seks timer, og når vi kom frem sto det tuk tuker klare for å ta oss med gratis til hotellet, det var inkludert i bussturen fikk vi beskjed om. Denne tuk tuk sjåføren som vi da naturligvis ikke ville betale trua med at vi ville få merke hvor sinna han kunne bli og at vi burde holde oss unna hovedgata hvis ikke vi betalte. Vi bodde på et hotell som heter Earthwalkers, som etter hva vi har hørt drives av en sandefjording, hvor det var mye backpackere.
Vi var da fremme i Siem Reap klokka 1 på dagen og brukte dagen godt. Vi så byens gamle marked, Steffen spiste slange og vi tok oss en tur opp i en ballong hvor man kunne se Angkor Wat fra lufta.
Dagen avslutta vi med å ta et par pils på en restaurant inne i byen, mens Fredrik og Steffen også tok fiskemassasje (et basseng fult av småfisk som “tygger” på huden din).
Dag 31
Den tredje dagen i Kambodsja gjorde vi det som var grunnen til at vi skulle dit i det hele tatt; Angkor Wat. Vi ble plukka opp klokka kvart på fem om morran for å få med oss Angkor Wat med soloppgangen i bakgrunnen. Vi trodde vi var av det ivrige slaget helt til vi så et 100 talls mennesker med svære kameraer, stativer og ekstra linser. Selv om det ble en del venting før sola dukka opp, var det en fin opplevelse.
Etter dette utforska vi selve hovedtempelet i Angkor Wat, Angkor Wat. Deretter kjørte vår for dagen innleide tuk tuk sjåfør oss til neste sted; ruinene av det gamle biblioteket i Bayon. Her kjøpte Steffen seg en stokk, pga hans dårlige kne, noe som var et utrolig morsomt syn akkurat der og da.
Her ble også Steffen og Fredrik “lurt” av en 8-9 år gammel jente som solgte armbånd og vifter. Ho sa til oss “If i know the kapital of norway will you buy?” Vi tenkte da at vi kunne sjekke hovedstads kunnskapene hennes mens vi var i gang og sa flere ulike land, ho klarte alle og vi forsatte og spørre, og hun fortsatte å svare, det var utrolig imponerende. Vi endte opp med å finne to land i verden hun ikke kunne hovedstadene i, Kenya og Somalia. Land som Peru, Paraguay, Ungarn og Burkina Faso klarte hun. Etter 6 timer med å se på templer ble det en del soving og litt svømming før vi avslutta dagen med en veldig god indisk middag.
Vi la oss tidlig etter en lang dag og så frem til nok et reise døgn, der Fred, Sindre og meg skulle busse til Ho Chi Minh City, mens Steffen skulle fly for å la kneet sitt hvile litt, og fikk derfor også muligheten til og sove ut.
Daniel
fredag 13. februar 2009
Laos: dag 24 til 28!
Dag 24: Etter en spenstig busstur fra Hanoi på over 20 timer kom vi endelig fram til Vientiane som er hovedstaden i Laos! Først og fremst var vi interessert i å få i oss mat, noe som det hadde vært begrenset av på bussturen. Vi endte opp på swedish pizzahouse and bakery, noe som var veldig populært. 8 mette mager seinere gikk Daniel og Jøran for å leie biler som kunne bringe oss til Vang Vieng, som er kjent som det beste backpackerstedet i Laos. Vi fikk låne 2 ganske freshe biler og vendte nesen mot Vang Vieng, en tur som tok nesten 5 timer. Nå var vi selfølgelig veldig slitne etter over et døgn på reisefot og vi gikk til sengs slik at vi kunne komme oss tidlig opp dagen etter og oppleve hovedattraksjonen i Laos: Tubing!
Dag 25: Rundt 12 tiden dagen etter ble vi kjørt med tuk tuk lenger oppover i elven. Vi ble satt av på hovedbaren der hvor alle ble satt av. Det tubingen i Laos først og fremst dreier seg om er å ligge i bilringer nedover elven og bli dratt inn til barer av de lokale, der man kan kjøpe forfriskninger, ofte med alkohol. Dette var en morsom opplevelse. Selve tube avstanden var ikke altfor lang, men hele dagen gikk med fordi det var mange forskjellige aktiviteter i barene som f.eks gjørmebading, strandfotball eller husker ut i vannet. Etter en lang dag i elven nam song var det ikke alle som orket å dra videre ut på byen seinere på dagen, jeg var en av de, men jeg fikk et inntrykk av at de som dro ut hadde det strålende.
Dag 26: Det var mange likhetstrekk med dagen etter. Vi sto opp tidlig kastet i oss den vanlige Vang Vieng maten: baguetter fra boder og vi dro oppover elven igjen for å tube. Tubingen var akkurat like morsom dagen etter og alle kom i like godt humør. Gjørmebadingen var like morsom og tubing var en suksess for andre dag på rad. Akkurat som dagen før var det litt splittet hvem som dro ut eller ble på rommet og slappet av. Nok en strålende dag!
Dag 27: Dag 27 startet litt dårlig med at Ørjan måtte på sykehuset, pga dårlige øyne. Utenfor sykehuset i Vang Vieng var det også en motorsykkelulykke rett forran portene noe som så veldig dramatisk ut, men det gikk bra med både ulykken og med Ørjan. Vi kjørte bil tilbake til Vientiane og sjekket inn på greit nok guesthouse. Etter det var det nok en gang klart for et besøk på swedish pizzahouse and bakery, og svenskene skuffet ikke nå heller. Det var ikke altfor mange aktiviteter i Vientiane så det ble en rolig kveld på rommet.
Dag 28: Gruppen ble litt splittet, noen dro ut for å se på byen, mens andre som var litt småsyke eller slitne ble igjen på rommet og slappet av. Gruppen som gikk rundt i byen fikk sett noen interessante bygninger og fikk lære litt mer om Vientianes historie. Kl 19:00 gjorde vi oss klare til å dra mot Kambodsja med nattbuss. Vi sa hade til de andre som skulle reise mot Bangkok og vi gjorde oss klare til den ekstremt lange turen til Kambodsja.
Sindre
Dag 24: Etter en spenstig busstur fra Hanoi på over 20 timer kom vi endelig fram til Vientiane som er hovedstaden i Laos! Først og fremst var vi interessert i å få i oss mat, noe som det hadde vært begrenset av på bussturen. Vi endte opp på swedish pizzahouse and bakery, noe som var veldig populært. 8 mette mager seinere gikk Daniel og Jøran for å leie biler som kunne bringe oss til Vang Vieng, som er kjent som det beste backpackerstedet i Laos. Vi fikk låne 2 ganske freshe biler og vendte nesen mot Vang Vieng, en tur som tok nesten 5 timer. Nå var vi selfølgelig veldig slitne etter over et døgn på reisefot og vi gikk til sengs slik at vi kunne komme oss tidlig opp dagen etter og oppleve hovedattraksjonen i Laos: Tubing!
Dag 25: Rundt 12 tiden dagen etter ble vi kjørt med tuk tuk lenger oppover i elven. Vi ble satt av på hovedbaren der hvor alle ble satt av. Det tubingen i Laos først og fremst dreier seg om er å ligge i bilringer nedover elven og bli dratt inn til barer av de lokale, der man kan kjøpe forfriskninger, ofte med alkohol. Dette var en morsom opplevelse. Selve tube avstanden var ikke altfor lang, men hele dagen gikk med fordi det var mange forskjellige aktiviteter i barene som f.eks gjørmebading, strandfotball eller husker ut i vannet. Etter en lang dag i elven nam song var det ikke alle som orket å dra videre ut på byen seinere på dagen, jeg var en av de, men jeg fikk et inntrykk av at de som dro ut hadde det strålende.
Dag 26: Det var mange likhetstrekk med dagen etter. Vi sto opp tidlig kastet i oss den vanlige Vang Vieng maten: baguetter fra boder og vi dro oppover elven igjen for å tube. Tubingen var akkurat like morsom dagen etter og alle kom i like godt humør. Gjørmebadingen var like morsom og tubing var en suksess for andre dag på rad. Akkurat som dagen før var det litt splittet hvem som dro ut eller ble på rommet og slappet av. Nok en strålende dag!
Dag 27: Dag 27 startet litt dårlig med at Ørjan måtte på sykehuset, pga dårlige øyne. Utenfor sykehuset i Vang Vieng var det også en motorsykkelulykke rett forran portene noe som så veldig dramatisk ut, men det gikk bra med både ulykken og med Ørjan. Vi kjørte bil tilbake til Vientiane og sjekket inn på greit nok guesthouse. Etter det var det nok en gang klart for et besøk på swedish pizzahouse and bakery, og svenskene skuffet ikke nå heller. Det var ikke altfor mange aktiviteter i Vientiane så det ble en rolig kveld på rommet.
Dag 28: Gruppen ble litt splittet, noen dro ut for å se på byen, mens andre som var litt småsyke eller slitne ble igjen på rommet og slappet av. Gruppen som gikk rundt i byen fikk sett noen interessante bygninger og fikk lære litt mer om Vientianes historie. Kl 19:00 gjorde vi oss klare til å dra mot Kambodsja med nattbuss. Vi sa hade til de andre som skulle reise mot Bangkok og vi gjorde oss klare til den ekstremt lange turen til Kambodsja.
Sindre
onsdag 11. februar 2009
Dag 17-23
Dag 17
Etter å ha sjekket ut av New Paradise Inn beliggende i Phukets homsegate rundt kl 12 satte vi kursen mot Hasarada Harbour. Både minibuss og båttur gikk smertefritt og vi ankom Koh Phi Phi rundt kl fire. Vi kan ikke skyte på oss å ha vært ”for mye” backpackere til nå, men følelsen når vi gikk rundt på Phi Phi og letet etter hotell med sekk på ryggen begynte å minne om noe. Vi var innom flere hoteller og steder hvor de leide ut rom før vi til slutt endte opp på Sachas Guesthouse som lå sånn ca midt i hotellsuppa på øyen. Vi, så budsjettorienterte som vi er, leide inn på et tremannsrom. Dessverre var gulvmadrassen vi fikk som fjerde seng hele to cm tjukk og vi hadde ikke annet valg enn sove på betonggulvet en natt hver. Phi Phi er dyrere enn de andre stedene vi har vært på, men vi fikk allikevel en akseptabel pris, og betalte 1500 baht (300kr) natta. Vi kikket nedom stranden som vi ble veldig overrasket over å se at var mange hundre meter lang utover (!) før det gikk opp for oss at det var lavvann.
Sindre var som de siste dagene i Phuket fremdeles syk. Han gjorde allikevel et tappert forsøk på å være med ut å spise middag sammen med oss tre andre og, 6 av de 8 Sandefjordsjentene vi også hadde møtt i Phuket. De hadde dratt til Phi Phi dagen før oss. Vi spiste på et sted kalt The Rock som så ut som en koselig restaurant litt oppe i en fjellside. Inntrykket ble raskt snudd da vi hadde fått maten, som i hvertfall for min del smakte alt annet enn godt. Chili Calamari med verdens seigeste blekksprut og ris er ikke alltid en vinner. Det toppet seg da det ble kakkerlakkfest inne på restauranten og flere av de andre gjestene løp rundt og drepte de så godt de kunne, mens alle Sandefjordsjentene hylte vilt. Etter middagen gikk vi tilbake til rommet hvor Sindre allerede var da han ikke orket hele middagen. Etter ett par øl og fristende musikk fra et beach party rett ved hotellet skjønte vi at vi ikke hadde annet valg enn å sjekke ut utelivet sammen med alle de andre partyglade turistene.
Dag 18
Det er som de sier, en lang natt gir ofte en lang dag. Sindre som hadde tapt loddtrekningen og fått betonggulvet første dagen sto opp tidligere enn oss andre som sto opp mer på PM siden, enn AM siden som jeg endelig har lært meg forskjell på. Natten var veldig behagelig med både AC og vifte på rommet. Dagen ble tilbrakt på stranden som for øvrig var veldig fin. Full av skandinaver og australiere i alderen 18-30. Utover dette kan jeg ikke huske alt hva vi gjorde denne dagen da jeg henger litt etter med bloggen, men kvelden ble i alle fall avsluttet med en god middag ute, før vi var på både en Reggae Bar og sjekket ut livet på stranden. På Reggae baren var det Thai-boxing i en ring midt i lokale. Her gikk det både ordentlige kamper og også kamper mellom turister som ante null og niks om hva de skulle gjøre når de først var i ringen. Gjengangeren var crawle-stilen, hvor ”fighteren” bare kaster annenhver arm fremover i høyt tempo. Dette var det ganske morsomt å se på. De andre forsøkte å presse meg opp i ringen, men jeg klarte fornuftig nok å stå i mot mobben. J Jeg visste jo at jeg kom til å bli skadet tidsnok uansett, så det var ingen vits i å leke med skjebnen.
Dag 19
Jeg og Daniel dro oss tidlig opp for å få en lang og god dag på stranden. Sindre var fremdeles ikke helt i form, og Fredrik valgte å bli en stund ekstra på rommet for å holde han med selskap. På stranden var vi sammen med Hanne, Karoline og Christina samt to gutter vi hadde blitt kjent med fra Oslo. De andre jentene var på en utflukt. Pga den langgrunne stranden og det varme været ble de fleste timene våre tilbrakt 50m fra land og på en halvmeters dyp noe som var ganske så behagelig. Vi spiste ute på en italiensk restaurant, og så deretter fotball på en Irish pub hvor det var bra stemning selv om kampene ikke gikk helt i vårt favør. En veldig kjedelig bloggdag for å si det som det er.
Dag 20
Status: Sindre-fremdeles syk. Daniel-solbrent tilnærmet forbrenning i ansiktet med bobler. Steffen-diarè. Fredrik-litt groggy.
Det vil være en overdrivelse å si at alle følte seg tipp topp når vi våknet til den siste, hele Phi Phi dagen vår. Vi hadde egentlig planlagt å dra på en båttur for å se The Beach (fra filmen) stranden alle sammen for og i hvert fall å opplevd noe mens vi var her. Det endte opp med at jeg og Fredrik dro, mens Daniel var på rommet for å prøve og redde ansiktet sitt, mens Sindre endelig begynte å komme i bedre form, men allikevel trengte en rolig dag til.
Jeg og Fredrik gikk til nærmeste båtturselskap og bestilte en halvdagstur som inkluderte å se aper på en strand, klippehopping, besøk i en lagune, snorkle med haier og til slutt slappe av litt på stranden hvor blant andre Leonardo Di Caprio har spilt inn film. Det ble en minnerik dag hvor høydepunktet var å se over en meter lange haier på bare noen få meters avstand. Jeg så to, mens Fredrik så mange fler. Bunnpunktet for meg personlig var etter et hopp fra 18 meters høyde i vannet, hvor jeg skadet kneet slik at jeg fremdeles ikke (0602) klarerer å strekke benet helt ut og i tillegg er hoven. Men litt må man ofre for å være den første av alle som var på turen(15tk) som skulle hoppe fra det høyeste punktet!
På kvelden avtalte vi en ny fellesmiddag med jentene. Vi spiste på en restaurant nede ved stranden om serverte oss et fantastisk måltid. Deretter gikk alle fire gutta for å se Liverpool-Chelsea som utrolig nok endte i en fortjent Pool-seier. Siden formen til Sindre var bedre følte vi alle at det var på plass og feire seieren sammen med han. Vi kjøpte oss en bucket og dro ned på stranden hvor det hver eneste dag var beach parties. Det ble en forholdsvis rolig kveld. I store deler av kvelden var vi 10 Sandefjordinger som koste oss sammen…
Dag 21 og 22
De siste timene våre på Phi Phi brukte vi til å skrape sammen sakene våre og for å gjenskape orden i sekkene, i tillegg til en god frokost på den lokale bokcafèen. Som jeg gjorde et poeng av sist jeg blogget er norsk frokost kanskje det jeg savner mest her på andre siden av jorden, og det at de på denne cafèen hadde mørkt brød var rett og slett deilig. Klokken 1400 forlot vi det stedet som jeg til nå har likt best på turen vår, og vendte nesen mot Bangkok og fly. Først båt så 12-13 timers nattbuss som noen likte bedre enn andre. Jeg for min egen del trivdes ikke helt ypperlig. Vi fikk sovet litt og var fremme i Bangkok 0530. Vi tok inn på et hotell da vi var helt sluttkjørte hele gjengen og siden flyet til Hanoi ikke gikk før 1735 på kvelden. Taxisjåføren som kjørte oss til hotellet var oppsatt på at han skulle selge oss ”very nice suits and shirts” dagen etter. ”Cheap cheap”. Vi forklarte at vi ikke hadde tid eller planer om det, men avtalte heller at han kunne kjøre oss til flyplassen dagen etter. Trodde vi. Vi hadde planlagt å stå opp litt før to slik at vi dro rett til flyplassen da, men ca kl ett ringte det på telefonen fra ”Thaitaxi”. Han lurte på om vi var klare til den store shoppingrunden vår, noe vi igjen forklarte at vi ikke var. Vi prøvde derimot igjen å spørre om han ville kjøre oss til flyplassen, men det var visst helt uaktuelt. VI tok derfor en annen taxi, sjekket inn bagasjen, spiste litt, satte oss på flyet, og landet i Hanoi, Vietnam ca 1930. Neste utfordring var å forstå kursen på myntenheten Dong. Noe som var, for oss, lettere sagt enn gjort. Det var litt surrealistisk og plutselig være millionærer. Men, vel fremme i Hanoi hadde vi avtalt å møte Ole, Jøran, Ørjan og Andreas inne i selve byen. Men grunnet litt dårlig planlegging var vi litt usikre på hotellnavn og slet i tillegg med å få tak i hverandre. Vi ble reddet av at Ole ringte mens vi satt i taxien slik at vi havnet på hoteller innen gåavstand fra hverandre.
Hotellet var veldig bra, og det var hyggelig å se flere kjente fjes igjen. Jeg brukte kvelden på et lite legebesøk for å sjekke kneet mitt som jeg etter hvert begynte å bli litt urolig for. Resten av gjengen stakk ut for å spise middag og se om det var noe annet gøy å se på i denne ekstremt trafikkerte byen. Både jeg når jeg kom hjem og de når klokken hadde passert tolv var nok litt overrasket over at absolutt alt var stengt. Vi hadde blitt fortalt at det var slik, men at til og med hotellet hadde dratt igjen gitter foran dørene slik at man måtte banke på for å komme inn var en spesiell opplevelse. Gutta som var ute fartet mye rundt for å hele tiden finne steder som faktisk var åpne, og selv om det ble brukt noen dongs på taxi så hadde de en morsom kveld.
Dag 23
En god natts søvn senere var vi klare for å se Hanoi på dagtid. Vi ble vekket av trafikken utenfor. Balkongen på hotellrommet vendte rett ut mot en vei hvor det var VM i tuting. Alle biler og mopeder tuter for å si fra at de kommer, at de skal forbi, at de har kjørt forbi og at de kanskje skal kjøre forbi osv. Jeg tok meg en tur tilbake til sykehuset for å få tatt et bilde av kneet mitt. Jeg ble der mesteparten av dagen. De andre var ute og shoppet, kikket og spiste. Altså ikke den store dagen å skrive hjem om. Kvelden var derimot morsommere. Alle åtte samlet på en restaurant kalt Pepperonis. Vi spiste godt, drakk godt og dro senere hele byen rundt i håp om å se liv. Men dessverre var klokken over tolv så det var ikke noe håp!
Steffen
Etter å ha sjekket ut av New Paradise Inn beliggende i Phukets homsegate rundt kl 12 satte vi kursen mot Hasarada Harbour. Både minibuss og båttur gikk smertefritt og vi ankom Koh Phi Phi rundt kl fire. Vi kan ikke skyte på oss å ha vært ”for mye” backpackere til nå, men følelsen når vi gikk rundt på Phi Phi og letet etter hotell med sekk på ryggen begynte å minne om noe. Vi var innom flere hoteller og steder hvor de leide ut rom før vi til slutt endte opp på Sachas Guesthouse som lå sånn ca midt i hotellsuppa på øyen. Vi, så budsjettorienterte som vi er, leide inn på et tremannsrom. Dessverre var gulvmadrassen vi fikk som fjerde seng hele to cm tjukk og vi hadde ikke annet valg enn sove på betonggulvet en natt hver. Phi Phi er dyrere enn de andre stedene vi har vært på, men vi fikk allikevel en akseptabel pris, og betalte 1500 baht (300kr) natta. Vi kikket nedom stranden som vi ble veldig overrasket over å se at var mange hundre meter lang utover (!) før det gikk opp for oss at det var lavvann.
Sindre var som de siste dagene i Phuket fremdeles syk. Han gjorde allikevel et tappert forsøk på å være med ut å spise middag sammen med oss tre andre og, 6 av de 8 Sandefjordsjentene vi også hadde møtt i Phuket. De hadde dratt til Phi Phi dagen før oss. Vi spiste på et sted kalt The Rock som så ut som en koselig restaurant litt oppe i en fjellside. Inntrykket ble raskt snudd da vi hadde fått maten, som i hvertfall for min del smakte alt annet enn godt. Chili Calamari med verdens seigeste blekksprut og ris er ikke alltid en vinner. Det toppet seg da det ble kakkerlakkfest inne på restauranten og flere av de andre gjestene løp rundt og drepte de så godt de kunne, mens alle Sandefjordsjentene hylte vilt. Etter middagen gikk vi tilbake til rommet hvor Sindre allerede var da han ikke orket hele middagen. Etter ett par øl og fristende musikk fra et beach party rett ved hotellet skjønte vi at vi ikke hadde annet valg enn å sjekke ut utelivet sammen med alle de andre partyglade turistene.
Dag 18
Det er som de sier, en lang natt gir ofte en lang dag. Sindre som hadde tapt loddtrekningen og fått betonggulvet første dagen sto opp tidligere enn oss andre som sto opp mer på PM siden, enn AM siden som jeg endelig har lært meg forskjell på. Natten var veldig behagelig med både AC og vifte på rommet. Dagen ble tilbrakt på stranden som for øvrig var veldig fin. Full av skandinaver og australiere i alderen 18-30. Utover dette kan jeg ikke huske alt hva vi gjorde denne dagen da jeg henger litt etter med bloggen, men kvelden ble i alle fall avsluttet med en god middag ute, før vi var på både en Reggae Bar og sjekket ut livet på stranden. På Reggae baren var det Thai-boxing i en ring midt i lokale. Her gikk det både ordentlige kamper og også kamper mellom turister som ante null og niks om hva de skulle gjøre når de først var i ringen. Gjengangeren var crawle-stilen, hvor ”fighteren” bare kaster annenhver arm fremover i høyt tempo. Dette var det ganske morsomt å se på. De andre forsøkte å presse meg opp i ringen, men jeg klarte fornuftig nok å stå i mot mobben. J Jeg visste jo at jeg kom til å bli skadet tidsnok uansett, så det var ingen vits i å leke med skjebnen.
Dag 19
Jeg og Daniel dro oss tidlig opp for å få en lang og god dag på stranden. Sindre var fremdeles ikke helt i form, og Fredrik valgte å bli en stund ekstra på rommet for å holde han med selskap. På stranden var vi sammen med Hanne, Karoline og Christina samt to gutter vi hadde blitt kjent med fra Oslo. De andre jentene var på en utflukt. Pga den langgrunne stranden og det varme været ble de fleste timene våre tilbrakt 50m fra land og på en halvmeters dyp noe som var ganske så behagelig. Vi spiste ute på en italiensk restaurant, og så deretter fotball på en Irish pub hvor det var bra stemning selv om kampene ikke gikk helt i vårt favør. En veldig kjedelig bloggdag for å si det som det er.
Dag 20
Status: Sindre-fremdeles syk. Daniel-solbrent tilnærmet forbrenning i ansiktet med bobler. Steffen-diarè. Fredrik-litt groggy.
Det vil være en overdrivelse å si at alle følte seg tipp topp når vi våknet til den siste, hele Phi Phi dagen vår. Vi hadde egentlig planlagt å dra på en båttur for å se The Beach (fra filmen) stranden alle sammen for og i hvert fall å opplevd noe mens vi var her. Det endte opp med at jeg og Fredrik dro, mens Daniel var på rommet for å prøve og redde ansiktet sitt, mens Sindre endelig begynte å komme i bedre form, men allikevel trengte en rolig dag til.
Jeg og Fredrik gikk til nærmeste båtturselskap og bestilte en halvdagstur som inkluderte å se aper på en strand, klippehopping, besøk i en lagune, snorkle med haier og til slutt slappe av litt på stranden hvor blant andre Leonardo Di Caprio har spilt inn film. Det ble en minnerik dag hvor høydepunktet var å se over en meter lange haier på bare noen få meters avstand. Jeg så to, mens Fredrik så mange fler. Bunnpunktet for meg personlig var etter et hopp fra 18 meters høyde i vannet, hvor jeg skadet kneet slik at jeg fremdeles ikke (0602) klarerer å strekke benet helt ut og i tillegg er hoven. Men litt må man ofre for å være den første av alle som var på turen(15tk) som skulle hoppe fra det høyeste punktet!
På kvelden avtalte vi en ny fellesmiddag med jentene. Vi spiste på en restaurant nede ved stranden om serverte oss et fantastisk måltid. Deretter gikk alle fire gutta for å se Liverpool-Chelsea som utrolig nok endte i en fortjent Pool-seier. Siden formen til Sindre var bedre følte vi alle at det var på plass og feire seieren sammen med han. Vi kjøpte oss en bucket og dro ned på stranden hvor det hver eneste dag var beach parties. Det ble en forholdsvis rolig kveld. I store deler av kvelden var vi 10 Sandefjordinger som koste oss sammen…
Dag 21 og 22
De siste timene våre på Phi Phi brukte vi til å skrape sammen sakene våre og for å gjenskape orden i sekkene, i tillegg til en god frokost på den lokale bokcafèen. Som jeg gjorde et poeng av sist jeg blogget er norsk frokost kanskje det jeg savner mest her på andre siden av jorden, og det at de på denne cafèen hadde mørkt brød var rett og slett deilig. Klokken 1400 forlot vi det stedet som jeg til nå har likt best på turen vår, og vendte nesen mot Bangkok og fly. Først båt så 12-13 timers nattbuss som noen likte bedre enn andre. Jeg for min egen del trivdes ikke helt ypperlig. Vi fikk sovet litt og var fremme i Bangkok 0530. Vi tok inn på et hotell da vi var helt sluttkjørte hele gjengen og siden flyet til Hanoi ikke gikk før 1735 på kvelden. Taxisjåføren som kjørte oss til hotellet var oppsatt på at han skulle selge oss ”very nice suits and shirts” dagen etter. ”Cheap cheap”. Vi forklarte at vi ikke hadde tid eller planer om det, men avtalte heller at han kunne kjøre oss til flyplassen dagen etter. Trodde vi. Vi hadde planlagt å stå opp litt før to slik at vi dro rett til flyplassen da, men ca kl ett ringte det på telefonen fra ”Thaitaxi”. Han lurte på om vi var klare til den store shoppingrunden vår, noe vi igjen forklarte at vi ikke var. Vi prøvde derimot igjen å spørre om han ville kjøre oss til flyplassen, men det var visst helt uaktuelt. VI tok derfor en annen taxi, sjekket inn bagasjen, spiste litt, satte oss på flyet, og landet i Hanoi, Vietnam ca 1930. Neste utfordring var å forstå kursen på myntenheten Dong. Noe som var, for oss, lettere sagt enn gjort. Det var litt surrealistisk og plutselig være millionærer. Men, vel fremme i Hanoi hadde vi avtalt å møte Ole, Jøran, Ørjan og Andreas inne i selve byen. Men grunnet litt dårlig planlegging var vi litt usikre på hotellnavn og slet i tillegg med å få tak i hverandre. Vi ble reddet av at Ole ringte mens vi satt i taxien slik at vi havnet på hoteller innen gåavstand fra hverandre.
Hotellet var veldig bra, og det var hyggelig å se flere kjente fjes igjen. Jeg brukte kvelden på et lite legebesøk for å sjekke kneet mitt som jeg etter hvert begynte å bli litt urolig for. Resten av gjengen stakk ut for å spise middag og se om det var noe annet gøy å se på i denne ekstremt trafikkerte byen. Både jeg når jeg kom hjem og de når klokken hadde passert tolv var nok litt overrasket over at absolutt alt var stengt. Vi hadde blitt fortalt at det var slik, men at til og med hotellet hadde dratt igjen gitter foran dørene slik at man måtte banke på for å komme inn var en spesiell opplevelse. Gutta som var ute fartet mye rundt for å hele tiden finne steder som faktisk var åpne, og selv om det ble brukt noen dongs på taxi så hadde de en morsom kveld.
Dag 23
En god natts søvn senere var vi klare for å se Hanoi på dagtid. Vi ble vekket av trafikken utenfor. Balkongen på hotellrommet vendte rett ut mot en vei hvor det var VM i tuting. Alle biler og mopeder tuter for å si fra at de kommer, at de skal forbi, at de har kjørt forbi og at de kanskje skal kjøre forbi osv. Jeg tok meg en tur tilbake til sykehuset for å få tatt et bilde av kneet mitt. Jeg ble der mesteparten av dagen. De andre var ute og shoppet, kikket og spiste. Altså ikke den store dagen å skrive hjem om. Kvelden var derimot morsommere. Alle åtte samlet på en restaurant kalt Pepperonis. Vi spiste godt, drakk godt og dro senere hele byen rundt i håp om å se liv. Men dessverre var klokken over tolv så det var ikke noe håp!
Steffen
onsdag 4. februar 2009
Dag 14 -16
De tre siste dagen vi brukte i phuket kunne vi fått premien for årets slækkeste turister, vi gjorde så og si ingenting av spennende ting, selv om vi hadde det både gøy og koselig i løpet av disse dagene. Rytmen vi kom inn startet med at det ble en del sene kvelder, etterfulgt av en del sene morgeninger.
Dag 14
Etter å hvert på det skandinaviske partiet, som skal sies var hausa opp litt mye av de som solgte billettene, ble det mange timers søvn, og en sen ankomst til stranden. Sindre begynte å føle seg uvel noe som aldri er festlig, så han ble hjemme. Vi andre tok en rolig dag før vi tok en ny bytur i phuket. Det gøyeste med å dra ut i phuket var alle de fascinerende/merkelig menneske som finnes der, du kan finne absolutt alt. Denne dagen var også den dagen det skulle feires kinesisk nyttårsaften i phuket, noe vi hadde store forventninger til, vi ble skuffa. Det eneste måten man kunne se at det i det hele tatt var noen feiring, var ti menn som en gang i løpet av kvelden kom gående med en svær dragekostyme på seg, ikke noe å hoppe i taket for.
Dag 15 og 16
Disse to dagene var egentlig helt like, det var stranda, lunsj, stranda, middag, slækken, fotball. Jeg fikk selvfølgelig en liten opptur denne uka med 3-1 seier over Stoke, mens Fred fikk sin vanlige seier, arsenal redda et heldig poeng på overtid, mens liverpool røyk på en smell med uavgjort mot wigan. Vi er jo alle ivrige fotballfans, men alikevel er det ikke alltid gøy å sitte oppe til klokka tre på natta for se en fotballkamp, spesielt når man skal ha en reisedag dagen etter, men det tåler vi. Dagen etter tok vi turen til koh phi phi, fortsettelse følger.
Dag 14
Etter å hvert på det skandinaviske partiet, som skal sies var hausa opp litt mye av de som solgte billettene, ble det mange timers søvn, og en sen ankomst til stranden. Sindre begynte å føle seg uvel noe som aldri er festlig, så han ble hjemme. Vi andre tok en rolig dag før vi tok en ny bytur i phuket. Det gøyeste med å dra ut i phuket var alle de fascinerende/merkelig menneske som finnes der, du kan finne absolutt alt. Denne dagen var også den dagen det skulle feires kinesisk nyttårsaften i phuket, noe vi hadde store forventninger til, vi ble skuffa. Det eneste måten man kunne se at det i det hele tatt var noen feiring, var ti menn som en gang i løpet av kvelden kom gående med en svær dragekostyme på seg, ikke noe å hoppe i taket for.
Dag 15 og 16
Disse to dagene var egentlig helt like, det var stranda, lunsj, stranda, middag, slækken, fotball. Jeg fikk selvfølgelig en liten opptur denne uka med 3-1 seier over Stoke, mens Fred fikk sin vanlige seier, arsenal redda et heldig poeng på overtid, mens liverpool røyk på en smell med uavgjort mot wigan. Vi er jo alle ivrige fotballfans, men alikevel er det ikke alltid gøy å sitte oppe til klokka tre på natta for se en fotballkamp, spesielt når man skal ha en reisedag dagen etter, men det tåler vi. Dagen etter tok vi turen til koh phi phi, fortsettelse følger.
tirsdag 27. januar 2009
Dag 11, 12, 13
Dag 11:
Dag nr 11 var stort sett en reisedag. Vi dro fra hotellrommet vårt på Koh Pangang kl 12:30 og var klare for nye utfordringer i smilets land. Etter en nokså turbelent taxitur til havna lå det en lang båttur i vente. Båten gikk fra Koh Pangang og videre til Koh Samui, og deretter til Suritani. Planen var egentlig å ta noen dager på Koh Samui, men for å spare oss for penger og noen reisedager, dro vi rett til fastlandet, altså Suritani.
I Suritani var det thailandske folk like late og tafatte som vanlig, så vi måtte vente i tre timer bussen som skulle ta oss vidre til Phuket. Etter to timer i minibuss med dårlig standard på aircondition og en sjåfør som kjørte som et svin, ankom vi «Thailands partyhovedstad», Phuket.
Etter anbefalinger fra et svensk søskenpar dro vi til et hotell med navn «New Paradise Inn», som er et allright hotell som vi betaler ca 70kr natta for. Etter vi hadde slått oss ned på hotellet dro fire slitne og reiseleie ungdommer ut for å sjekke utelivet og spise en god middag. Førsteinntrykket av Phuket var nokså varierende. Det er et eksotisk sted med mange spise og drikke-muligheter, men det er lett å bli provosert av eldre vest-europeiske menn som «tar i bruk» mindreårige thailandske gutter og jenter. Det er også en stor prostisusjonskultur her som vi ikke er vant til, men dette var vi forberedt på.
Dag 12:
Dag 12, lei av reising, på tide med stranda. I Phuket ligger en av Asias mest populære strender, nemlig Patong Beach. Siden stranda er populær og vi er populære var det naturlig at vi for fant veien til denne ettertraktede stranda. Forskjellen fra Phuket fra de andre stedene vi har vært er turisme. Her er det utallige flere turister og charterfølelsen her er mye større, noe vi setter pris på til tider. Her er det mange muligheter til å bli kjent og treffe nye individer.
Sola tar mye mer på denne siden av Thailand, noe vi faktisk ikke var forberedt på. Etter en hel dag på stranda med faktor 8 var sandefjordsguttene blitt nokså rødfarget. Det gikk verst utover Sindre og Daniel, mens Steffen og jeg var like nøttebrune som alltid. Denne dagen traff vi fire jenter fra Sandefjord som vi har hatt kontakt med. Det var hyggelig å se kjentfolk og ekstra morsomt at vi var såå mye brunere.
På kvelden dro alle ut for å spise middag og se fotball. Der så vi at Manchester United slo bunnlaget
Tottenham på hue ut av F.A cupen, noe som var forventet. Det passet også bra at Arsenal og Liverpool spilte uavgjort noe som gjorde kvelden komplett og deretter var det sengetid.
Dag 13:
Dag 13 ble også en stranddag, hvor vi selvfølgelig dønka oss med faktor 8 og håpet på det beste. På stranden kjøpte vi biletter til et Skandinavisk utested, så planen for kvelden var allerede lagt. Temperaturen i vannet var også høyere i Phuket enn på de andre stedene mye skylles solkrem og urin. Etter stranda og litt mat, dro vi til hotellet til Sandefjordsjentene. De arrangerte et Norsk tradisjonelt vorspiel som var meget koselig.
Samme kvelden kom fire nye jenter fra sandefjord som vi også har hatt kontakt med. De kom fra Vietnam. Der var det tydeligvis kaldt, eller en dårlig unnskyldning for å ikke ha vært like heldige med brunfargen som oss. Det endte med at alle 12 sandefjordingene dro på et Skandinavisk utested og koste vårs.
Nå ser vi frem til flere dager med hygge. Hilsener fra Thailand:)
-Fredrik
Dag nr 11 var stort sett en reisedag. Vi dro fra hotellrommet vårt på Koh Pangang kl 12:30 og var klare for nye utfordringer i smilets land. Etter en nokså turbelent taxitur til havna lå det en lang båttur i vente. Båten gikk fra Koh Pangang og videre til Koh Samui, og deretter til Suritani. Planen var egentlig å ta noen dager på Koh Samui, men for å spare oss for penger og noen reisedager, dro vi rett til fastlandet, altså Suritani.
I Suritani var det thailandske folk like late og tafatte som vanlig, så vi måtte vente i tre timer bussen som skulle ta oss vidre til Phuket. Etter to timer i minibuss med dårlig standard på aircondition og en sjåfør som kjørte som et svin, ankom vi «Thailands partyhovedstad», Phuket.
Etter anbefalinger fra et svensk søskenpar dro vi til et hotell med navn «New Paradise Inn», som er et allright hotell som vi betaler ca 70kr natta for. Etter vi hadde slått oss ned på hotellet dro fire slitne og reiseleie ungdommer ut for å sjekke utelivet og spise en god middag. Førsteinntrykket av Phuket var nokså varierende. Det er et eksotisk sted med mange spise og drikke-muligheter, men det er lett å bli provosert av eldre vest-europeiske menn som «tar i bruk» mindreårige thailandske gutter og jenter. Det er også en stor prostisusjonskultur her som vi ikke er vant til, men dette var vi forberedt på.
Dag 12:
Dag 12, lei av reising, på tide med stranda. I Phuket ligger en av Asias mest populære strender, nemlig Patong Beach. Siden stranda er populær og vi er populære var det naturlig at vi for fant veien til denne ettertraktede stranda. Forskjellen fra Phuket fra de andre stedene vi har vært er turisme. Her er det utallige flere turister og charterfølelsen her er mye større, noe vi setter pris på til tider. Her er det mange muligheter til å bli kjent og treffe nye individer.
Sola tar mye mer på denne siden av Thailand, noe vi faktisk ikke var forberedt på. Etter en hel dag på stranda med faktor 8 var sandefjordsguttene blitt nokså rødfarget. Det gikk verst utover Sindre og Daniel, mens Steffen og jeg var like nøttebrune som alltid. Denne dagen traff vi fire jenter fra Sandefjord som vi har hatt kontakt med. Det var hyggelig å se kjentfolk og ekstra morsomt at vi var såå mye brunere.
På kvelden dro alle ut for å spise middag og se fotball. Der så vi at Manchester United slo bunnlaget
Tottenham på hue ut av F.A cupen, noe som var forventet. Det passet også bra at Arsenal og Liverpool spilte uavgjort noe som gjorde kvelden komplett og deretter var det sengetid.
Dag 13:
Dag 13 ble også en stranddag, hvor vi selvfølgelig dønka oss med faktor 8 og håpet på det beste. På stranden kjøpte vi biletter til et Skandinavisk utested, så planen for kvelden var allerede lagt. Temperaturen i vannet var også høyere i Phuket enn på de andre stedene mye skylles solkrem og urin. Etter stranda og litt mat, dro vi til hotellet til Sandefjordsjentene. De arrangerte et Norsk tradisjonelt vorspiel som var meget koselig.
Samme kvelden kom fire nye jenter fra sandefjord som vi også har hatt kontakt med. De kom fra Vietnam. Der var det tydeligvis kaldt, eller en dårlig unnskyldning for å ikke ha vært like heldige med brunfargen som oss. Det endte med at alle 12 sandefjordingene dro på et Skandinavisk utested og koste vårs.
Nå ser vi frem til flere dager med hygge. Hilsener fra Thailand:)
-Fredrik
onsdag 21. januar 2009
Dag 7, 8 og 9
Dag 7
Etter en lang bytur ute på koh tao var det 4 slitne gutter som sto opp for å pakke sakene for å reise videre til koh pagnan, alikevel kom vi oss alle opp slik at rakk både taxien og båtturen til koh pagnan. Dagen gikk for det meste med til å reise og innlosjere oss på Had Yao Villa som ligger nordvest på koh pagnan og også er den litt mer stille delen av øya. Eneste som spicy opp den dagen var da vi møtte tidenes mest ivrige kar ved navn Charlie som ordna både taxi og bo for oss.
Dag 8
Dag 8 er vel hittil den dagen hvor vi har opplevd mest. Det startet med en frokost ved stranda før vi leide inn 4 scootere slik at vi kunne se øya litt. Vi kjørte innover på øya og fant til slutt stedet vi hadde prikka ut på kartet, elefantsafari. Her hadde vi først et slangeshow, som må sies ikke var noen høydare før det redda seg litt inn med at vi kunne ha slangene rundt halsen. Spesielt Steffen synes dette var fantastisk gøy. Vi fikk også sitte på elefanter, noe som var både gøy, og litt ubehagelig. Vi fikk også tatt noen bilder med en fantastisk søt liten apekatt. Deretter kjørte vi videre mot en annen ting vi hadde sett oss ut på kartet, Paradise waterfall. Vi kjørte litt oppover å fjellet og hadde forhåpninger om å se et svært fossefall, men endte opp med å finne ut at å kalle det for Paradise waterfall nesten var å lyve, og at en litt bekk var nærmere sannheten.
Dagen endte med en tur på byen lenger sør på øya.
Dag 9
Dag ble egentlig en dag uten store høydepunkter. Men vi fikk kjørt inn til byen på øya og handla litt av hvert av ulike klær samtidig som vi fikk sett mye av øya på turen. Dagen endte med en middag på en strandrestaurant hvor vi også kunne konkludere med at 3/4 av gutta hadde klart å bli solbrent i løpet av dagen
Daniel
søndag 18. januar 2009
Dag 4, 5 og 6 - Koh Tao!
Dette var den foerste virkelige avslappningsdagen paa Koh Tao etter noen mer eller mindre slitsomme reisedager. Dagen startet med restaurantfrokost paa restauranten tilhoerende hyttene vi bor i. Da det ikke finnes knekkebroed, moerkt broed eller annen sunn mat her saa endte vi opp med toast og omelett. Etter aa ha stekt de hvite flotte kroppene vaare i solen, og i tillegg faatt vist frem litt norsk fotballsamba paa stranden saa tuslet vi opp paa rommet og slappet litt av. En allerede avslappende dag ble oppfulgt av massasje, hvor Fredrik og Steffen kan vaere de mest fornoeyde. Daniel og Sindre fikk to superstore mennesker hoppende og rullende oppaa seg i en times tid for den nette sum av 300 baht (60kr). . Det skal sies at massasjen var veldig behagelig selv om massoesne hadde det mye moro med vaare stive norske kropper. Middagen ble inntatt paa en italiensk restaurant foer kvelden ble avsluttet med en liten tur ut hvor vi ogsaa saa ett et flammeshow paa stranden som var imponerende.
Dag Fem
Dag fem var ogsaa en rolig dag som startet paa stranden, og var mye lik den forrige. Lunsjen ble spist paa en flott strandrestaurant med god mat hvor vi slappet paa sakkosekker noen meter unna vannkanten. Kvelden var satt av til fotball, hvor vi foerst saa man u flakse seg til seier, og deretter Arsenal leke seg til seier.
Dag Seks
Denne dagen var satt av til dykking. 1130 moette Fredrik, Daniel og Steffen opp for en liten teoridel paa stranden. Sindre kunne dessverre ikke bli med pga problemer med oerene. Etter aa ha faatt utstyr, laert litt teknikk og noen tegn og signaler saa tok vi foerst en liten baat foer vi tok en litt stoerre videre for aa komme til oeya hvor vi skulle dykke og se haier. Sindre ble paa baaten og skaffet seg en vennine (se facebook bilder), mens vi andre svoemte inn til stranden paa oeyen faar aa laere litt dykking i praksis. Vi hadde en veldig flink jente fra Sveits som instruktoer, med en nederlandsk gutt som assistent. Etter en del plasking i vannkanten og tiloep til panikk hos baade Daniel og Steffen under diverse pusteoevelser kom vi oss utover. Og nedover. Vi saa masse kult, alt fra fisker i alle regnbuens farger til korallrev som lukket seg naar vi svoemte forbi. Vi toemte to flasker hver foer vi i naermere fem tiden vendte nesa hjemover igjen. En kjapp dusj, og ett godt maaltid paa en mexicansk restaurant senere sitter jeg her. Kvelden i dag er satt av til litt sosialisering med backpackere, og annet som beveger seg paa denne oeyen. I morgen (tidlig?) tar vi baaten videre til Koh Phangan og fortsetter eventyret der...
Steffen
Dag Fem
Dag fem var ogsaa en rolig dag som startet paa stranden, og var mye lik den forrige. Lunsjen ble spist paa en flott strandrestaurant med god mat hvor vi slappet paa sakkosekker noen meter unna vannkanten. Kvelden var satt av til fotball, hvor vi foerst saa man u flakse seg til seier, og deretter Arsenal leke seg til seier.
Dag Seks
Denne dagen var satt av til dykking. 1130 moette Fredrik, Daniel og Steffen opp for en liten teoridel paa stranden. Sindre kunne dessverre ikke bli med pga problemer med oerene. Etter aa ha faatt utstyr, laert litt teknikk og noen tegn og signaler saa tok vi foerst en liten baat foer vi tok en litt stoerre videre for aa komme til oeya hvor vi skulle dykke og se haier. Sindre ble paa baaten og skaffet seg en vennine (se facebook bilder), mens vi andre svoemte inn til stranden paa oeyen faar aa laere litt dykking i praksis. Vi hadde en veldig flink jente fra Sveits som instruktoer, med en nederlandsk gutt som assistent. Etter en del plasking i vannkanten og tiloep til panikk hos baade Daniel og Steffen under diverse pusteoevelser kom vi oss utover. Og nedover. Vi saa masse kult, alt fra fisker i alle regnbuens farger til korallrev som lukket seg naar vi svoemte forbi. Vi toemte to flasker hver foer vi i naermere fem tiden vendte nesa hjemover igjen. En kjapp dusj, og ett godt maaltid paa en mexicansk restaurant senere sitter jeg her. Kvelden i dag er satt av til litt sosialisering med backpackere, og annet som beveger seg paa denne oeyen. I morgen (tidlig?) tar vi baaten videre til Koh Phangan og fortsetter eventyret der...
Steffen
torsdag 15. januar 2009
Chumpon og Ko Tao(dag 2 og 3)
Dag to var definitivt også en reisedag! Vi sto opp, spiste frokost og vende nesen sørover mot Chumpon. Etter grundige vurderinger kom vi fram til at vi skulle legge ned de drøye 400 kilometerne i en Taxi. Vi fikk etterhvert veldig mange rare blikk der vi suste nedover landet i en Bangkok taxi, noe som ikke er veldig vanlig sørover i landet. 5 lange kjøre timer seinere var vi framme, og resultatet var en øde by ute ved kysten hvor det var kaldt og blåste. Vi bodde i små hytter og betalte 80 kr for en natt der. Det var ekstremt lite å gjøre i denne landsbyen, og høydepunktet på dagen ble vel nådd ved karaoke sang i en Thailandsk bursdag. Vi begynte å bli klare for varmt vær og hvite strender. Men dagen i dag, dag 3 startet også veldig dårlig. 1 time venting på taxi ble etterfulgt av en forferdelig båttur ut til Ko Tao hvor vi befinner oss nå. En ikke altfor stor båt kombinert med mange meter høye bølger førte til at mange spyposer ble fulle i løpet av den 1 og en halv time lange båtturen. Men nå som vi er her i Ko Tao angrer vi ikke! Hvite strender, varmt vann og vennlige priser har gitt oss håp for dagene fremover som forhåpentligvis vil bli fylt med mange flotte opplevelser. I skrivende stund gjøre vi oss klare for å ta en nærmere kikk på øya og det den har by på.
Sindre
Sindre
tirsdag 13. januar 2009
Bangkok Dag 1
Etter et langt reisedøgn, var den en sliten, men fornøyd gjeng som ankom flyplassen i Bangkok klokka halv ett lokal tid. Målet var å komme fortest mulig til et et allright hotell, men som unge gutter flest gikk vi nesten på en smell allrede før turen var i gang, ved at en dame på flyplassen etter et kvarter uten å si prisen på et hotell, krevde blodpris av oss. Vi hoppa i en taxi og ble kjørt inn i kjernen av Bangkok. Hvor lost vi så ut, beskrives ved at en Thai lærer uoppfordret kom opp til oss, pekte på baggene våre , sa "heavy, yes" og lo og deretter slang oss inn i to tuk-tuker som kjørte oss til næremste hotell. Etter vi hadde slått oss til ro dro vi omsider ut for å ta en matbit. Vi spiste på et nokså tvilsom bakgatekjøkken, så vi blei bedre kjent med lokale spesialiteter. Alle utenom Sindre behersket også kunsten ved å spise med de annerkjente spisepinnene. Deretter tok vi turen til byen for å bli bedre kjent. Byen Bangkok er ikke noe særlig miljøvenlig, så norsk fjelluft og kvikklunsj ble byttet ut med eksos, grå himmel og maske. Vi brukte ikke lange tia i byen før vi tok turen hjemmover. Døgnrytmen er ganske forstyrret hos oss alle, men vi er nå i god form og er klare for en ny dag. Klokka er nå 10:00 og vi gleder oss til å reise sørover...
-Daniel/Fredrik
-Daniel/Fredrik
torsdag 8. januar 2009
Avreise
Dato for avreise er 12.01.2009, og vi gleder oss. Thailand, Vietnam, Australia, Fiji, USA, Mexico, Peru og Brasil er landene vi skal oppleve de neste 4 månedene. Vi er: Fredrik Ekanger, Daniel Power, Steffen Sjaavik og Sindre Trygsland. Vi er klare for 4 måneder med mye sol, mange flyturer, mange timer på stranda, og mye god mat og DRIKKE!
Fortsettelse følger........
Fortsettelse følger........
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
